Hva er verdt å kjempe for?

Det er sterkt å sitte i samtalerommet med kvinner som bruker all sin mentale kapasitet på å klandre seg selv for alt de ikke får til. Mange har en helt enorm kravliste til seg selv. En kravliste som aldri tar pause.

Aldri blir fornøyd.

Aldri sier: “nå er det godt nok.”

Jeg spør ofte: Ville du krevd dette av noen du elsker?

Det er det ingen som svarer ja på. Av helt åpenbare grunner.

For kravlisten er umenneskelig. Og lite bærekraftig.

Så hva er egentlig verdt å kjempe for? Hva er verdt å bruke tiden din på?

For tiden er det mest verdifulle og uforutsigbare du har. Den kan være borte i morgen.

Vil du da ha brukt store deler av livet ditt på å forsøke å forandre kroppen din? På å hate den litt mindre? Kontrollere den litt mer? Straffe den til lydighet? (Ja, det er et ledende spørsmål.)

Men for pokker da. Det finnes ikke et eneste menneske på denne jorda som alltid føler seg bra nok. Ikke ett. Og det er heller ingen andres sak å mene noe om hvordan kroppen din ser ut, eller hvordan du er som menneske.

Likevel har mange av oss blitt oppdratt til å tro at vi må spise mindre, trene mer og skjerpe oss.

Vi får servert suksesshistorier overalt.

Før- og etterbilder.

Kaloritelling.

Optimalisering.

Proteinmål.

Strenge regler.

Karbohydrater er enten livsfarlig eller løsningen på alt, alt etter hvem som snakker høyest på internett den uka.

Men veldig få snakker om hva kroppen faktisk trenger som helhet.

For vi trenger ikke bare protein, karbohydrater og fett.

Vi trenger plantestoffer. Mineraler. Sporstoffer. Variasjon. Hvile. Søvn. Sollys. Trygghet. Relasjoner. Naturlig bevegelse. Mening. Å føle oss sett. Å føle oss elsket. Å spise oss mette uten dårlig samvittighet.

Kroppen er ikke dum. Den er skapt for å regulere seg selv. Den skrur ned forbrenningen når det er lite mat. Den skrur opp når det er mer tilgjengelig. Den prøver hele tiden å beskytte deg og holde deg i live. Den er bygget for overlevelse under ganske røffe forhold.

Så hvorfor behandler vi den som en fiende?

Å konstant overstyre kroppens signaler, telle kalorier, ignorere sult, presse seg videre og makse alt hele tiden er ikke nødvendigvis helse. Ikke hvis det skjer på bekostning av livskvalitet, glede og ro.

Med ett unntak, selvsagt:

Hvis du genuint elsker det. Hvis trening, struktur og mål gir deg energi, glede og overskudd — kjør på. Men helt ærlig: hvor mange elsker egentlig å sulte seg? Hvor mange blir faktisk frie av å være konstant opptatt av mat og kropp?

Vi har fortsatt en lang vei å gå som samfunn. Men kvinner — herregud, dere er rå.

Dere bærer familier, relasjoner, ansvar, forventninger, arbeid, følelser og liv på skuldrene hver eneste dag. Og likevel går så mange rundt og føler at de ikke er nok.

Men du trenger ikke en spesiell kropp. Du trenger ikke en bestemt vekt. Du trenger ikke å optimalisere hele livet ditt for å fortjene ro.

Du er allerede et menneske med verdi.

Mmmkay?

Pst: hvis du er nysgjerrig på hva tett oppfølging over tid, med fokus på din hverdag, din syklus og dine vaner kan gjøre for deg, så kan du lese mer om min nye baby; Hormoni her.