Hva er PMDD? | Koieklinikken AS

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)

PMDD er en alvorlig form for PMS, som kan gi en rekke emosjonelle og fysiske symptomer i en til to uker før hver menstruasjonsperiode. Vi antar at minst 3-8 % av kvinner i fruktbar alder rammes av PMDD, og mange opplever at det tar flere år før de får riktig diagnose.

3-8 %

kvinner lever med PMDD. Det antas at det finnes mørketall

7-10 år

kan det ta før kvinnen får en diagnose

31-45 %

av kvinner med AdHd har også PMDD

PMDD- en kronisk sykdom

PMDD er en hormonelt utløst tilstand, som kan gi psykiske og fysiske symptomer med negativ innvirkning på hverdag og stressnivå. Tilstanden klassifiseres som en kronisk sykdom, og krever derfor diagnostisering og behandling. Forskning tyder på at PMDD primært er en nevrobiologisk tilstand der hjernen reagerer annerledes på normale hormonsvingninger. Vi vet ikke helt hvorfor, men vi vet foreløpig dette:

PMDD skyldes ikke hormonelle ubalanser – personer med PMDD har normale hormonnivåer
Hjernen hos personer med PMDD reagerer annerledes på normale hormonsvingninger, spesielt på stoffet allopregnanolon
Det er en sterk genetisk komponent – PMDD kan gå i arv
Tilstanden kan ikke forklares med livsstilsvalg alene

Sammenhenger forskningen har funnet:

ADHD og PMDD – mellom 31-45% av de med ADHD har også PMDD, noe som tyder på mulige delte nevrobiologiske mekanismer
Serotoninsystemet – personer med PMDD kan ha økt følsomhet for hormonelle påvirkninger på serotonin
GABA-reseptorer – disse spiller en sentral rolle i hvordan hjernen reagerer på hormonsvingninger

PMDD er en anerkjent diagnose i diagnosesystemet DSM-5, men brukes fortsatt i varierende grad i norsk helsetjeneste. Mange kvinner går derfor i årevis uten diagnose, eller får først diagnoser som angst, depresjon eller utbrenthet.

Du trenger ikke en formell PMDD-diagnose for å søke hjelp. Dersom symptomene påvirker livskvalitet, relasjoner eller arbeidshverdag, er det god grunn til å ta dem på alvor.

Hva nøyaktig er det som skjer?

PMDD oppstår i dagene og ukene etter eggløsning, når kroppen går inn i lutealfasen. I denne perioden øker progesteron, samtidig som østrogenet gradvis synker. Dette er helt normale hormonforandringer som skjer hos alle kvinner.

Det forskerne mener skiller kvinner med PMDD fra andre, er ikke mengden hormoner, men hvordan hjernen reagerer på dem. Når progesteron brytes ned, dannes blant annet allopregnanolon (ALLO), et signalstoff som påvirker hjernens systemer for stressregulering, følelser, søvn, konsentrasjon og impulskontroll.

Hos de fleste virker ALLO beroligende. Hos kvinner med PMDD ser hjernen ut til å reagere annerledes på disse hormonelle skiftene. Resultatet kan være at kroppens alarmsystem blir mer aktivt, samtidig som evnen til følelsesregulering og stressmestring svekkes.

Dette kan bidra til symptomer som:

Angst, uro og følelsen av å være konstant «på vakt»
Irritabilitet, sinne eller kortere lunte
Nedstemthet, håpløshet eller sterk selvkritikk
Konsentrasjonsvansker og hjernetåke
Søvnforstyrrelser og energisvikt
Økt følsomhet for stress og overstimulering
Følelsen av at vanlige hverdagsoppgaver blir uoverkommelig

Samtidig påvirkes også kroppen. Mange opplever oppblåsthet, endret appetitt, hodepine, ømme muskler og ledd, eller andre fysiske plager som kommer og går i takt med syklusen.

Det viktigste å forstå er at PMDD ikke skyldes mangel på viljestyrke, svak psykisk helse eller dårlige mestringsstrategier. Det er en biologisk reaksjon på normale hormonforandringer. Derfor kan en kvinne fungere godt store deler av måneden, men oppleve betydelige psykiske og fysiske symptomer i lutealfasen – før symptomene ofte letter når menstruasjonen starter.

Kort fortalt: Ved PMDD reagerer hjernen annerledes på hormonendringene etter eggløsning. Dette kan påvirke både humør, stressrespons, energi, søvn, konsentrasjon og fysisk helse, og gjøre hverdagen betydelig mer krevende i deler av syklusen.

Hva er forskjellen på PMS og PMDD?

PMS og PMDD er ikke det samme. Begge er knyttet til menstruasjonssyklusen, men PMDD er en alvorlig nevrobiologisk tilstand som påvirker livskvaliteten betydelig mer enn vanlig PMS.

Hvordan stille diagnosen?

Diagnosen kan stilles hos din gynekolog eller fastlege - med kompetanse på området.

Først går en igjennom sykehistorien din, og vurderer symptomene. Det kan være lurt å ha kartlagt syklusen din i 2-3 måneder i forkant. Grunnen til dette er at det ikke finnes en konkret PMDD test man kan ta, så det er helheten i symptomene og hvordan de påvirker livet ditt som legges til grunn.

I tillegg til gjennomgang av sykehistorie og gynekologisk undersøkelse, gjøres det en evaluering av den psykiske helsen.

Krav til PMDD diagnose: Minst 5 av følgende symptomer må være tilstede i mer enn 2 mensturasjonssykluser:

Nedstemthet
Sinne eller irritabilitet
Konsentrasjonsproblemer
Manglende interesse for aktiviteter som tidligere førte til glede
Humørsvingninger
Økt matlyst
Søvnløshet eller behov for mer søvn
Følelse av å miste kontroll over livet og være overveldet
Andre fysiske symptomer, de vanligste er oppblåsthet, ømhet i brystene og hodepine
Symptomer som forstyrrer din evne til å fungere i sosiale, arbeids- eller andre situasjoner
Symptomer som ikke er relatert til eller forsterket på av en annen medisinsk tilstand

PMDD behandling

PMDD er kronisk, og krever behandling. Ved ubehandlet PMDD kan symptomene forverres med årene, og vare frem til overgangsalderen. Kvinner som har PMDD har dessuten større risiko for å oppleve mentale plager i overgangsalderen.

I et behandlingsforløp kan en vurdere hvilken behandling som egner seg best for deg og dine symptomer. Det kan være livsstilsendringer, trening og fysisk aktivitet og kognitiv terapi eller coaching- som kan hjelpe deg med å ta i bruk verktøy for tunge og overveldene dager eller følelser.

Eksemper på behandlingsmetoder som kan lindre eller redusere symptomer:

Endringer i kosthold med økt inntak av grove kornprodukter, proteiner, frukt og grønnsaker og reduksjon av sukker, salt, koffein og alkohol
Regelmessig fysisk aktivitet/ trening
Stresshåndtering
Vitamintilskudd (som vitamin B6, kalsium og magnesium)
Betennelsesdempende legemidler
Hormonbehandling
Antidepressiva
Prevensjonsmidler som p-piller, som hemmer eggløsning og reduserer svingninger i hormonnivåene

Noen kan ha behov for behandling i en lenger periode, og vil bli fulgt opp følgende. Doseringen av ulike medisiner kan endres gjennom behandlingsforløpet.

Hvordan kan jeg hjelpe?

Selv om PMDD er en medisinsk tilstand, handler oppfølging ofte om mer enn medisiner alene. For mange er forståelse av egen kropp, innsikt i egne mønstre og kunnskap om hva som påvirker symptomene en viktig del av veien mot en bedre hverdag.

Forskning viser at faktorer som stress, søvn, relasjoner, fysisk aktivitet og kosthold kan påvirke hvordan symptomene oppleves. Målet er ikke nødvendigvis å fjerne alle symptomer, men å styrke det som fremmer helse, mestring og livskvalitet – et perspektiv som ofte omtales som salutogenese.

Hormoni – forstå kroppen, finn fotfestet

Hormoni er utviklet for kvinner som ønsker mer forståelse, støtte og mestring i møte med PMDD og andre syklusrelaterte utfordringer.

Gjennom psykoedukasjon, refleksjon og praktiske verktøy utforsker vi hvordan syklusen påvirker deg, hvilke mønstre som går igjen, og hva du selv kan gjøre for å skape mer stabilitet og trygghet i hverdagen.

Jeg behandler ikke PMDD, men jeg kan hjelpe deg med å forstå kroppen din bedre og finne det handlingsrommet du faktisk har. Gjennom kunnskap om stress, søvn, ernæring, bevegelse, syklus og livsmestring utforsker vi hva som kan bidra til mer stabilitet, overskudd og trygghet i hverdagen.

Målet er ikke å fikse deg, men å hjelpe deg å spille mer på lag med kroppen i stedet for å kjempe mot den. Ved behov kan jeg også hjelpe deg videre til fastlege eller annet relevant helsepersonell for utredning, diagnose og medisinsk oppfølging.

Les mer om Hormoni