Kunstig søting – to be or not to be?

Det er et spørsmål jeg får ofte. La oss rydde litt i myter, markedsføring og det vi faktisk vet fra forskning. Så er det helt opp til deg hva du velger å drikke, men da har du i det minste tatt et informert valg.

Hvorfor fikk vi kunstig søting?

Kunstige søtstoffer ble utviklet og tatt i bruk for alvor fra 1970–80-tallet, som et svar på økende sukkerforbruk, fedme og type 2-diabetes.

Tanken var enkel: Behold søtsmaken. Fjern kaloriene.

Målet var å redusere sukkerinntaket, uten at folk måtte gi slipp på det søte.

Men kanskje ligger det et mer grunnleggende spørsmål her:

Hvorfor må vi egentlig beholde det søte hele tiden?

Søtsmak – biologi og kultur

Søtsmak har evolusjonært signalisert energi. Moden frukt, honning, karbohydrater som ga oss viktig energi under knappe forhold. Vi er biologisk programmert til å like det.

Men problemet er ikke at vi liker søtt. Problemet er intensiteten og frekvensen vi eksponeres for i dag. Dette har endret seg markant de siste tiårene, for å si det mildt.

Smaksløkene våre er dynamiske. De tilpasser seg det de utsettes for. Jo mer intens søtsmak vi får – enten fra sukker eller kunstig søtning – desto høyere terskel får vi for å oppleve noe som “søtt nok”.

Det betyr at ved stort inntak av søte smaker så vil naturlige smaker oppleves mindre spennende i starten. Men det går også andre veien.

Vi har fem grunnsmaker, surt, søtt, salt, bittert og umami, og et enormt spekter av aromaer. Og hvis vi reduserer den konstante søtstimuleringen, så vil du oppleve at smakene blir mer nyanserte igjen. Bittert blir mindre bittert. Syrlig mer interessant. Naturlig sødme tydeligere. Maten blir rett og slett mer smakfull.

Hva vet vi om inntaket i dag?

Sukkerinntaket fra brus har gått ned i mange land. Men forbruket av søtet drikke totalt har i stor grad blitt erstattet av kunstig søtede varianter.

I flere markeder utgjør sukkerfri brus nå majoriteten av salget.

Vi har altså ikke avvent oss søtsmak. Vi har bare byttet søtningstype.

Og barn og unge eksponeres i dag for intens søtsmak tidligere og oftere enn før. Parallelt med at de rapporterer økt psykiske symtomplager, mer slapphet og trøtthet, søvnvansker og tarmproblemer. Dette er selvsagt et komplekts bilde, det er mye annet enn maten vår som har endret seg. Men jeg tror ikke det er kontroversielt å si at det har en viss sammenheng..

Søte drikker og helse – helhetsbildet

Sukkerholdig brus er tydelig koblet til:

– økt risiko for overvekt

– type 2-diabetes

– hjerte- og karsykdom

– tannskader

Der er forskningen tydelig.

For kunstig søtet drikke er bildet mer komplekst. Både fordi det er forsket mindre på, og fordi vi har forsket særdeles lite på hva som skjer når ulike kunstige tilsetningsstoffer kombineres i produktene.

Korttidsstudier viser at det kan redusere kaloriinntak sammenlignet med sukker. Langtidsstudier finner sammenhenger mellom høyt inntak og:

– vektøkning

– økt risiko for type 2-diabetes

– hjerte- og karsykdom

– økt total dødelighet

WHO anbefalte derfor i 2023 å ikke bruke kunstige søtstoffer som strategi for langsiktig vektkontroll. Fordi langtidsrisikoene er mer tungtveiende enn potensielle kortidseffekter.

Det betyr ikke at ett glass er farlig. Men det betyr at det ikke er et nøytralt helseprodukt.

Hva kan være utfordringen?

Søtsmak aktiverer belønningssystemet. Når kaloriene uteblir, kan det hos noen påvirke appetittregulering og søtsug.

I tillegg:

– Mange lettprodukter er sure → kan gi emaljeskader

– Koffeinholdig brus sent på dagen → påvirker søvn

– Høyt forbruk fortrenger vann

Og kanskje viktigst:

Når noe markedsføres som “sukkerfritt”, senkes terskelen for mengde.

Kunstig søting er mest sannsynlig ikke noe særlig fordelaktiv for tarmen vår heller. Forskning viser at enkelte kunstige søtstoffer kan påvirke tarmfloraen svært negativt. Hos noen ser man til og med endringer i glukosetoleranse via mikrobiomet.

Observasjonsstudier viser også sammenhenger mellom høyt inntak av lettbrus og økt forekomst av depressive symptomer. Det betyr ikke at brus alene gir depresjon. Men det betyr at dette ikke er et område vi kan kalle ferdig utforsket.

Industriperspektivet

Brusindustrien investerer milliarder i produktutvikling for å optimalisere smak og forbruksmønstre.

“Sukkerfri” er et kraftig salgsargument. Men produktet er fortsatt ultrabearbeidet, og tilfører ikke kroppen din noe som helst som er nyttig.

Ett glass lettbrus ødelegger ikke helsen din. Men daglig høyt inntak av søtet drikke, enten det er sukker eller kunstig, ser ikke ut til å være en god strategi for helsen din på lang sikt. Verken den fysiske eller psykiske.

Den tryggeste anbefalingen vi har per i dag:

• Vann som hoveddrikke

• Søt drikke med ekte sukker som unntak, ikke hverdagsrutine

• Ekstra bevissthet rundt barn

Og til sist. Kjenner du at det kommer noe motstand eller irritasjon nå? Over at "nå kan jeg ikke drikke pepsimax heller nå!"

Da er det verdt å reflektere over:

Hvorfor er denne drikken så viktig for deg?